De vokste opp i et læstadiansk hjem, og var de siste i min slekt som snakket samisk. Barna måtte lære seg norsk. De hadde en livsgnist, en humor og en evne til å overleve jeg sjelden har sett.

Ellen, min bestemor, sang ofte, og tok seg en svingom med kopphåndkleet.

Jeg fulgte Anna, Inga og Ellen noen dager i to perioder; 1985 og 1988, og har dokumentert noen biter av deres historie.